De stakkars bok-millionærene

Gyldendal-eier og milliardær Erik Must kan glede seg over forslaget til ny boklov.

Avisene er fulle av innlegg fra forleggere som vil forby billigsalg på bøker. Ingen spør hva kjøperne ønsker.

Bare noen dager gjenstår av høringsrunden for ny boklov, og bokbransjen har startet en sluttspurt i media.

Et av forslagene er å forby billigsalg av nye bøker, og at rabatt også skal være forbudt for e-bøker.

Norge har ikke produsert en nobelprisvinner i litteratur på 85 år.

Dersom Aschehoug setter 390 kroner på en ny krimroman fra Jo Nesbø, skal ingen bokhandler få lov å selge den billigere – hverken butikken eller på nettet.

Jo Nesbøs Gjenferd kostet 399 kroner i Norge. Nå koster den 149 kroner på nettet i Norge – og 40 kroner oversatt til engelsk hos Amazon i Storbritannia.

Kulturmininster Hadia Tajik får i disse dager høringsuttalelsene fra de store forlagene og forfatterforeningene, og de ønsker selvsagt en ny boklov.

Hvem ønsker seg ikke en lovbeskyttet rett til å starte prissamarbeid og drive kartell?

Fra før har forlagene rundt 1,7 milliarder kroner årlig i direkte og indirekte statsstøtte.

Likevel har Norge verdens høyeste bokpriser.

Fifty Shades of Grey koster 40 kroner i paperback i Storbritannia. Oversatt til norsk koster den nå 119 kroner hos Bokkilden.

Bokkjøperne har ikke noe de skulle ha sagt.

De er ikke med i  høringsrunden.

Det er heller ikke de frie og selvstendige forlagene.

Dermed blir også høringsrunden skjev fordi det praktisk talt kun er tilbyderne som kommer til orde – ikke forbrukerne.

Derfor er det viktig å repetere faktaene som bokkartellet underslår:

• Norske bøker er 2-4 ganger dyrere enn svenske bøker.
• Eierne av de store forlagene er søkkrike.
• Norske forlag er internasjonale sinker i å innføre e-bøker.

Vi snakker om en milliardindustri hvor tre store grupperinger kontrollerer både forlag og bokhandlere: Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm.

Det er verdt å merke seg at bøker er mye dyrere i Norge enn i utlandet – uansett om boken er skrevet av en norsk eller en utenlandsk forfatter.

Oversettes Jo Nesbø til engelsk, så faller prisen til 1/3.

Og oversettes en bok til norsk, tredobles prisen.

Les også bloggen: Forbud mot billige bøker 

Gyldendal eies av milliardæren og den tidligere aksjemegleren Erik Must.

En mann som har brukt hele livet på å selge og kjøpe aksjer på børsen, vil altså ha lovens beskyttelse mot fri pris og konkurranse på bøker.

Det er travle dager for ridderne for statsstyre og planøkonomi i bokbransjen.

- Spørsmålet om boklov eller ikke er et verdivalg, skriver administrerende direktør Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen i Dagens Næringsliv.

Forleggerforenngens Kristenn Einarsson har det travelt. I dag skriver han både i Aftenposten og Dagens Næringsliv. Faksimile: Aftenposten 11. februar 2013.

I Aftenposten skriver samme mann at «liberaliseringen av bokbransjen i våre naboland rammer økonomien i bransjen og går særlig utover den smalere litteraturen».

Bestselger-forfatter Tom Egeland bruker heller et litterært grep:

«Du ser oss for deg: I et dunkelt, røykfylt kjellerlokale rotter vi oss sammen. Grådige bokhandlere, sleske forleggere, skruppelløse forfattere (…) mens vi legger våre onde planer om å forføre politikerne og gravse mest mulig penger ut av lommene til sakesløse bokkjøpere».

Selv om Tom Egeland er en dyktig forfatter, så sitter ikke bildet helt:

1. Gyldendals flotte bygg på Sehesteds plass minner ikke om noe dunkelt kjellerlokale.
2. Hverken Erik Must eller William Nygaard ligner på Al Capone, men de har til salt i grøten.
3. Og suksessforfatterne har tjent titalls millioner kroner hver på sine «ofre» for smale litteratur.

Alt i alt minner de mer om noen som gråter for sin syke mor.

I Norge, som har verdens høyeste penetrasjon av bredbånd og mobilbruk, står e-bøker for 0,6 prosent av boksalget.

Forlagene har strittet imot.

Forlagene nyter godt av momsfritak på bøker, noe som tilsvarer en årlig statlig subsidiering på rundt 1,5 milliarder kroner.

Les også Bok & samfunn:  Forlegger ut mot momsfritak på papirboka

Likevel står boklesingen stille, mens annen kultur vokser sterkt.

Og Norge har ikke produsert en nobelprisvinner i litteratur på 85 år.

Staten – via Kulturrådet – bruker 110-120 millioner kroner i året på å kjøpe 1000 eksemplarer av de fleste nye skjønnlitterære bøker og 1.550 eksemplarer av de fleste barnebøker – den såkalte innkjøpsordningen. De store forlagene kan regne med at bøkene deres automatisk blir kjøpt inn av staten.

Kulturrådet kjøper bøker for 110-120 millioner kroner hvert år. Kilde: Kulturrådet.

I andre bransjer er prissamarbeid og karteller forbudt og straffbart, og Konkurransetilsynet gjennomfører razziaer og gir millionbøter til de som bryter reglene.

Forlagsbransjen har hatt dispensasjon og fått lov til å drive med prissamarbeid i mange år.

Nå øyner de sjansen til å å låse inn dette unntaket som en lov – og sikre seg varig vern mot slemme markedsliberalister som tror at forleggerne vil ha godt av fri konkurranse og et puff i ryggen.